t1-åringene
1-åringene skal oppleve trygghet, omsorg og nær tilknytning til de voksne. I starten av barnehageåret vil ettåringen ha faste rutiner, skjermede omgivelser og få voksne å forholde seg til. På denne måten vil overgangen til barnehagen kunne skje på barnets premisser, og det får mulighet til å etablere den nødvendige tryggheten. Etter hvert, når barnet er klar for det, vil det gradvis kunne forholde seg til større deler av barnehagen og fellesskapet.
Barnet skal få tilegne seg nye erfaringer ved å utfordre seg selv og føle mestring. Vi tilbyr et variert språkmiljø, ulike sanger, rim og fortellinger med mye gjentagelse. I hverdagssituasjoner setter vi ord på det som skjer: “Der datt koppen ned fra bordet”, eller “Ble du sint når han tok ballen?”. De voksne anvender språket aktivt i samspill med barnet gjennom alle situasjoneri det daglige, også der barnets eget ordforråd ikke strekker til.
De voksne er tett på i samspill og lek. 1-åringens lek er utforskende og sanselig. Gjenstander skal kjennes på, smakes på og ristes på. I samspill med andre barn deler de latter og glede over opplevelsen der og da . De deler oppmerksomhet rundt felles opplevelser og ting som skjer. For de voksne blir det viktig å tone seg inn og følge perspektivene til 1-åringen. I løpet av det første året i barnehagen, går 1-åringene fra å være babyer til å utvikle en begynnende toddlerkultur. (Toddler = en som stabber og går) Vi ønsker å ta vare på den særegne væremåten som kjennetegnes med en kroppslig og sosial tilnærming til hverdagen og fellesskapet.
Vi tar barnas lek på alvor. 1-åringer elsker leker med gjentagelse og herming, gjerne mange ganger. Dette kan være lek som å rekke tunge til hverandre, krabbe etter hverandre eller “borte tittei!”. De gleder seg stort over å dele lekeopplevelsene med andre barn og voksne. Det er nødvendig at 1-åringen får bekreftelse fra omgivelsene på at det barnet opplever og viser interesse for er betydningsfullt. Slik vil de opplever seg selv som verdifulle.
2-åringene
2-åringens lek er grunnleggende sosial og de søker i denne alderen mer og mer ut mot de rundt seg. For at deres egenart eller “Todlerkultur” skal kunne blomstre, trenger de å være sammen med jevnaldrene. Todlerkulturen kjennertegnes ofte ved felleskap i form av hermeleker og kroppslig lek. Ute i den lange garderoben kan barna løpe frem og tilbake. Faller en av de så kaster alle de andre seg ned. Rundt bordet starter en å dunke i kanten med blyantene og snart har vi et jevnt og stødig trommeorkester. De hermer etter omgivelsene, og vil ofte leke det samme som det de ser andre gjør, også med de samme lekene. Det er ofte morsommere å leke sammen i kropslig lek enn det er å leke sammen med små figurer. Fellesskapsfølelsen og gleden de opplever vil vi gi rom for i de yngste barnas hverdag.
De voksnes oppgave er å være tilstede der barna er (på gulvet), og veilede barna i lek, konflikter og dagligdagse gjøremål. 2-åringen skal få hjelp til å etablere lek, samspill og relasjoner til de andre barna, men stadig med den voksne som den trygge base. Barna opplever større grad av trygghet og tilknytning til barnehagen når de voksne er nære i samspill.
2-åringene skal tilbys varierte arenaer og hensiktsmessige rekvisitter for lek både ute og inne. Lek på tvers av alder er også viktig, da de yngste lærer sosiale ferdigheter av de eldre. 2-åringen skal få utvikle sin nysgjerrighet, utvide sin radius og øve seg på turtaking. Den skal få tid og rom til å bli selvstendig og klare hverdagslige oppgaver selv som å smøre egen mat, kle på seg selv. Ikke minst skal toåringen få bekreftelse fra omgivelsene på at “Jeg er verdifull”, en viktig bidragsyter i fellesskapet med andre.
Vi er opptatt av å fokusere på et rikt språkmiljø. Gjennom temaarbeidet formidles tekst og historier ved dramatisering, lek og lesestunder. I hverdagen ellers synger vi sanger, bruker rim og regler. Vi benevner det barna er opptatt av og gjentar det de sier, eller prøver å uttrykke.