1- og 2-åringene

1-åringene

Ettåringene skal oppleve trygghet, omsorg og nær tilknytning til de voksne. I starten av barnehageåret vil ettåringen ha faste rutiner, skjermede omgivelser og få voksne å forholde seg til. På denne måten vil overgangen til barnehagen kunne skje på barnas premisser, og etter hvert som barnet opplever en større grad av trygghet og tilhørighet vil de kunne forholde seg til større og større deler av barnehagen. Barna skal få tilegne seg nye erfaringer ved å utfordre seg selv, og føle mestring. Vi tilbyr et variert språkmiljø, der barna opplever ulike sanger, rim og fortellinger med mye gjentagelse. I hverdagssituasjoner setter vi ord på det som skjer: “Der datt koppen ned fra bordet”, eller “Ble du sint når han tok ballen?”. De voksne kommuniserer verbalt med barnet gjennom alle situasjoner, der barnets eget ordforråd ikke strekker til.

De voksne skal være tett på i samspill og lek. Ettåringens lek er utforskende og sanselig. Gjenstander skal kjennes på, smakes på og ristes på. I samspill med andre barn deler de latter og glede over opplevelsen der og da . De deler oppmerksomhet rundt felles opplevelser og ting som skjer. For de voksne blir det viktig å tone seg inn og følge perspektivene til ettåringen. Iløpet av det første året i barnehagen går ettåringene fra å være babyer til å utvikle en begynnende toddlerkultur. (Toddler = en som stabber og går) Vi ønsker å ta vare på denne særegne væremåten som kjennetegnes med kroppslig og sosial tilnærming til hverdagen og fellesskapet. Barnas lek tas på alvor og vies tid og oppmerksomhet. Ettåringer elsker å herme. De liker leker som gjentas mange ganger som det å rekke tunge til hverandre, krabbe etter hverandre eller “borte tittei!”, og gleder seg stort over å dele lekeopplevelsene med andre barn og voksne. Det er nødvendig at ettåringen får bekreftelse fra omgivelsene på at det barnet opplever og viser interesse for er betydningsfullt. Slik vil de opplever seg selv som verdifulle.

 

2-åringene

Toåringens lek er grunnleggende sosial og de søker i denne alderen mer og mer ut mot de rundt seg. For at deres egenart eller “Todlerkultur” skal kunne blomstre, trenger de å være sammen med jevnaldrene. Todlerkulturen kjennertegnes ofte ved felleskap i form av hermeleker og kroppslig lek. Ute i den lange garderoben kan barna løpe frem og tilbake. Faller en av de så kaster alle de andre seg ned. Rundt bordet starter en å dunke i kanten med blyantene og snart har vi et jevnt og stødig trommeorkester. De hermer etter omgivelsene, og vil ofte leke det samme som det de ser andre gjør, også med de samme lekene. Det er ofte morsommere for disse barna å samhandle om en madrasslek enn det er å leke sammen med små figurer. Denne fellesskapsfølelsen ser vi at gir en stor glede og er noe vi ønsker å gi rom for i de minste barnas hverdag.

De voksnes oppgave er å være tilstede der barna er (på gulvet), og veilede barna i lek, konflikter og dagligdagse gjøremål. Toåringen skal få hjelp til å etablere lek, samspill og relasjoner til de andre barna, men stadig med den voksne som den trygge base.

Vi er opptatt av å fokusere på et rikt språkmiljø for 2-åringene. De skal oppleve et variert språk gjennom temaarbeidet, der tekst og historier formidles på ulike måter, gjennom dramatisering, lek og lesestunder. I hverdagen ellers synger vi sanger, bruker rim og regler. Vi benevner det barna er opptatt av, og gjentar det de sier, eller prøver å uttrykke.

Vi må gi barna varierte arenaer, hensiktsmessige rekvisitter for leken både ute og inne og ikke minst, være med å leke! Barna opplever større grad av trygghet og tilknytning til barnehagen når devoksne er nære i samspillet med barna. Lek på tvers av alder er også viktig, da de yngste barna lærer sosiale ferdigheter av de eldre barna. Toåringen skal få utvikle sin nysgjerrighet, utvide sin radius, få øve seg på turtaking. 2-åringene skal få tid og rom til å øve seg på å bli selvstendige, og klare hverdagslige oppgaver selv. Dette kan være det å smøre egen mat, kle på seg selv og å hjelpe til med oppgaver. Og ikke minst skal 2-åringen skal få bekreftelse fra omgivelsene på at “Jeg er verdifull”, og en viktig bidragsyter i fellesskapet med andre.